CCC by UTMB 2025

Det startet litt tøft i Courmayeur. Havnet langt bak i startfeltet før startskuddet gikk, og det var køgåing hele veien opp til første topp. Motivasjonen sank litt allerede da, samtidig som jeg tror høyden tok meg litt etter 5-6 timer i de høyeste partiene av løypa. Magen fungerte ikke, hamstringen jeg har slitt med i forkant av løpet fungerte heller ikke noe særlig. Å dunke nedover flere tusen høydemeter med sprengt mage, eggløsning og halvfull blære var heller ikke særlig, og jeg følte at det begrenset løpingen og flyten mye mer enn hva jeg hadde ønsket. Tankene om å gi opp meldte seg flere ganger allerede tidlig i løpet.

Så kom vi litt lengre ned, og fikk første crewa sjekkpunkt i Champex-Lac. Der venta crewsjefen med påfyll av næring og drikke, og det tok ikke lang tid før formen løsna. Videre slet jeg mest med de bratteste opp- og nedstigningene, men fant god driv med lett løping på de litt slakere toppene. Etterhvert som været snudde mot overskyet, regn og vind føltes også kroppen lettere, og gleden var stor for hvert sjekkpunkt og en catchup i Trient og Vallorcine. Siste innsats ble mørk, våt og kald, men lykken var ekstra stor over å krysse målstreken i Chamonix. Det var virkelig et teamarbeid, og jeg er utrolig takknemlig for å ha en stødig crewsjef.

Jeg nådde målet mitt om sub 15 timer, og er fornøyd, men sitter likevel igjen med en følelse av at jeg ikke fikk brukt alt jeg hadde. Flere uker og måneder med forberedelser, mange inntrykk etter hele UTMB-uken, kanskje litt for mange km i beina uken før start, og nye erfaringer med både alpestier og høyde. Jeg er egentlig mest glad for å være ferdig, men utrolig takknemlig over å ha fått muligheten til direktekvalifisering for et internasjonalt løp i slik skala. Damefeltet i CCC var også helt vanvittig sterkt i år! Inspirerende!

Nå er lufta ute av ballongen, og jeg gleder meg til normal hverdag og etterhvert å rette fokuset mot neste løp.