Gevinster ved utholdenhetstrening

”Organismens evne til å arbeide med relativt høy belastning over lengre tid” 

Sitatet over er en definisjon på utholdenhet (Gjerset, 1992). Utholdenhet handler altså om å kunne opprettholde prestasjonsevnen over tid. Det kan dreie seg om å opprettholde maksimal intensitet over kort tid, og det kan dreie seg som å opprettholde submaksimal (under maksimal kapasitet) intensitet over lengre tid. Utholdenhetsbegrepet kan også omfatte mentale prosesser og andre evner.

Trening av utholdenhet dreier seg om å forbedre kapasiteten til de systemene i kroppen som produserer energi. Vi ønsker å forbedre evnen til å opprettholde kroppens indre balanse for å utsette trøtthet under fysisk aktivitet. Enkelt sagt: vi trener evnen til å holde ut.

God utholdenhet er avgjørende for prestasjonen i en rekke typiske utholdenhetsidretter (løping, sykling, langrenn, etc.), men andre aktiviteter som ballspill og kampsport krever også god utholdenhet for å kunne nyttiggjøre seg sine tekniske og taktiste ferdigheter (Tjelta m. fl., 2013).  Også utøvere som driver med kraftidretter kan ha utnytte av en form for utholdenhetstrening da økt utholdenhet kan gi et treningsgrunnlag som kan gjøre utøveren bedre beredt for harde økter med spesifikk trening.

I de typiske utholdenhetsidrettene hvor aerob energifrigjøring er dominerende (arbeid med tilførsel av oksygen), vil utholdenhetstreningen i stor grad sikte mot å forbedre kroppens evne til å transportere oksygen til den arbeidende muskulaturen. I idretter hvor anaerob energifrigjøring er dominerende (arbeid uten tilførsel av tilstrekkelig oksygen), vil utholdenhetstreningen blant annet sikte mot å forbedre musklenes evne til å arbeide uten nok oksygen når melkesyre produseres.

Mange bruker kanskje begrepet kondis, eller kondisjon, om utholdenhet. Uansett hvilket begrep man bruker, vil jeg anta at de fleste tenker på trening. Men, utholdenhet er ikke bare relatert til trening. Så og si alt det vi gjør i hverdagen setter krav til utholdenheten. Gå til eller gå rundt på jobb, sykle til skolen, løpe til bussen, leke med barna, danse på nattklubb, lufte hunden, osv. I tillegg skal du holde deg våken og opplagt en hel dag. Utholdenheten vil i stor grad være med på å bestemme hvordan du opplever aktiviteten, og dermed er en god utholdenhet et godt grunnlag for energi, velvære og en positiv livsstil.

Økt utholdenhet gir oss

  • generelt mer overskudd i hverdagen
  • bedre konsentrasjonsevne, og over lengre tid
  • bedre humør
  • et sterkere hjerte og en bedre lungefunksjon og blodsirkulasjon
    • Økt tetthet av kapillærer i musklene grunnet utholdenhetstrening.
  • bedre regulering av stoffskiftet og fordøyelsen (altså, bedre forbrenning)
    • Gunstig for å holde en stabil vekt og forhindre overvekt
  • økt prestasjonsrevne i aktiviteter
    • hverdagslige så vel som aktiviteter innenfor trening og idrett
  • mindre risiko for livsstilssykdommer (f. eks. hjerte- og karsykdommer, diabetes, benskjørhet, overvekt, etc.)
    • Det finnes i dag svært overbevisende dokumentasjon på at en trening generelt og en god fysisk form både har en preventiv og rehabiliterende effekt på mange tilstander og sykdommer (se mer i Bahr, 2008)
  • lavere hvilepuls – hjertet arbeider roligere. Når hjertet blir sterkere kan det pumpe mer blod per slag, og dermed synker pulsen
  • bedre mental helse
  • bedre forutsetninger for rask restitusjon etter trening

Utholdenhetstrening har altså mange helsemessige fordeler. Jeg tørr å påstå at en form for utholdenhetstrening bør inngå i et hvert treningsprogram for både barn, voksne og eldre mennesker. Som med all annen trening, uansett alder og sportslig bakgrunn, er det uansett viktig at utholdenhetstreningen er individuelt tilpasset (både intensitet og aktivitet). Det skal også sies at utholdenhetstrening kan være så mangt, langt mer enn det vi ser på som typiske utholdenhetsidretter. Mer om det en annen dag!

 

 

Referanser:

BAHR, R. (red.) (2008) Aktivitetshåndboken – Fysisk aktivitet i forebygging og behandling [Internett]. Oslo, Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra: <https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/463/Aktivitetshandboken-IS-1592.pdf> [Lest 8. januar 2017].

GJERSET, A. (1992) Idrettens treningslære. NIH og NIF. Oslo, Universitetsforlaget.

TJELTA, L. I., ENOKSEN, E. & TØNNESSEN, E. (red.) (2013) Utholdenhetstrening – forskning og beste praksis. Oslo, Cappelen Damm Akademisk.

Anne Luksengård Mjelva

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *